Workshop: Strategi for veivalg på sprint

Hvorfor er Norge flere hakk bak Sveits og Sverige i sprint? Dette spørsmålet var bakteppet for årets workshop på Bergen Sprint Camp. Etter workshop'en var den finske orienterings- og friidrettsløperen Mårten Boström invitert til å knytte linken mellom friidrett og orientering.

Det ble en spennende kveld for de mange fremmøtte. Alle sprintløp de siste årene i World Cup, VM eller EM med GPS-tracking har blitt analysert NOF's analyseansvarlig Jan Kocbach. Til sammen ga det 983 strekk løpt av norske løpere - med et summert tidstap på 57 minutter i forhold til en idealtid på hvert strekk - der idealtiden er regnet som snittet av de beste 25% av løperne på dette strekket.

- Et tidkrevende men spennende arbeid, forteller Kocbach som har brukt mange timer på sen kveldstid på å gå gjennom alt materialet.

Videoanalyse av postarbeid

Kocbach hadde også sprint-landslagstrener og flerfoldig verdensmester i sprint, Emil Wingstedt, med seg på deler av workshop'en for å diskutere postarbeid. Det ble vist videoanalyse som illustrerte tiden brukt på postarbeid målt med nøyaktighet på brøkdelen av et sekund på et par utvalgte strekk på Bysprinten samt noen strekk fra sprint-trening på VM-samling i Sveits i fjor.

Videoen nedenfor illustrerer hvor mye ekstratid det kan gå om man ikke er på forskudd ved å vise video av to løpere oppå hverandre. Her ser man tydelig hvordan de har nøyaktig samme fart inn i posten - men at forskjellen er veldig stor ut av posten (se også løperne hver for seg med tidtakning her og her).

(Les mer om workshop'en og se hele presentasjonen ved å trykke Les mer nedenfor videoen)


Forsiktig til 1. post

Workshopen åpnet med at deltagerne fikk se en rekke strekk, og skulle bedømme både hva som var kortest og hva de mente var raskest. For deretter å få "fasiten" i form av hvilke valg verdenseliten hadde gjort og hvilke valg som viste seg å være raskest.

Flere ganger valgte et flertall av workshop-deltakerne riktig mens mange av World Cup løperne hadde valgt feil. Allikevel er dette et område det trengs mere tørrtrening på.

Dypdykk i statistikken

 Deretter tok Kocbach oss med langt ned i statistikkens verden. Et interessant funn var at norske løpere generelt ser ut til å være litt for forsiktig ut fra start - vi er ofte på hælene allerede der. Kanskje Hausken's sprintlov blir dradd litt for langt? Et annet funn handler om komplekse strekk - tydeligvis en akilleshæl for det norske laget.

(artikkelen fortsetter under illustrasjonen)
Illustrasjon: Komplekst strekk fra World Cup i Sveits i 2012.

- På komplekse strekk ser det ut som om vi taper tid selv om vi velger riktig veivalg. Her ser det absolutt ut som om det kan være noe å hente teknisk, forteller Bergenseren som har fulgt landslaget tett siden våren 2010.

Dette var bare en liten smakebit fra det som ble presentert. Ved å se på presentasjonen som er linket nederst i artikkelen kan man få langt flere detaljer om resultatene fra analysen.

Interessant fra Finland

De siste 45 minuttene av den nesten to timer lange seansen stod Mårten Boström for. Der resten av workshop'en hadde fokusert på teknikk, angrep Boström mer fra den fysiske sider. Jevnlig testing for å evaluere fremgang var helt tydelig en av hjertesakene til den raske finnen. Boström lot også tilhørerne få del i hvilke krav som finnene mener skal til på baneløping for å ta en VM-medalje.

- Våre analyser forteller at damene må løpe bedre enn 10:00 på 3000 meter og herrene bedre enn 14:50 på 5000 meter for å ta VM-medalje, fortalte Boström.

En annen interessant test som ble beskrevet var stop-and-go 3000 meter. Med full stopp og hendene i bakken hver 200. meter skal man løpe 3000 meter for å simulere sprint-distansen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar